Hund i høstmørket

Sommeren med lange lyse kvelder er forbi, og høsten har kommet DSC_8978med mørke kvelder.

Høsten er en tid hvor vi ofte foretrekker å være mer inne enn ute, men hunden er like aktiv om høsten som om sommeren, og vil gjerne ha noe å gjøre. Hva med å lære hunden noen triks? La den f.eks. hjelpe deg å ta klær ut/inn av vaskemaskin? Rydde opp lekene sine eller hente båndet sitt for å gå tur?

Hundene må ut på tur, om det er vått, mørkt eller kaldt og her må vi ta ansvar i høstmørket. HUSK refleks til deg selv og hunden din! Det er viktig at både hund og fører er godt synlig i høstmørket.

Høsten bringer ofte med seg en del regn også, og for hunder med mye pels krever dette litt ekstra fra oss eiere. Regndress kan være en god investering for enkelte raser. Er hunden våt etter tur, korthåret eller langhåret, tørk hunden godt, evnt dusj hunden om den har mye sand og leire i pelsen, for deretter å tørke den godt. Tørk også godt mellom tær og tredeputer. Hunder som er våte over lenger tid, kan pådra seg våteksem eller de kan bli kalde og dermed forkjølet.

Ta noen enkle forhåndsregler, og gjør høsten lysere!

 

Sunt- og usunt for hunden

Det finnes en del mat hundene ikke bør spise, heller ikke engang smake på. Her har vi satt 65157-425x275-Best_Dog_Foodopp en liten liste med forklaring:

Avokado: frukten, blader og hele avokadoplanten kan inneholde soppgift. Denne giften kalles persin og kan være dødelig for hundene våre, men det er uvisst hvor store doser som er dødelig for hundene. Inntak av avokado kan føre til væskeansamlig i lungene, brystregionen, hjertet, magen og buksyttkjertelen.
Symptomer på forgiftning er oppkast, diaré og forstyrret åndedrett.

Løk: all slags løk inneholder et stoff kalt thiosulfate, som hvitløk, kepaløk, vårløk, sjalottløk osv. Når hunden får i seg for mye løk, kan dette føre til at det oksygenbærende hemoglobinet i de røde blodcellene brytes ned. Dette kan utvikle seg til blodmangel (anemi). Det tar vanligvis noen dager før de røde blodcellene påvirkes, og da oppstår tegn som bleke slimhinner, apati m.m.
Symptomer på forgiftning er oppkast, diaré, magesmerter, nedsatt appetitt, depresjon og dehydrering.

Rosiner/druer: ikke bare er de søte og sukkerrike, men de er giftige for hundene våre. Ved inntak av druer/rosiner kan det føre til nyresvikt hos hunden og i verste fall kan den dø. Symptomene oppstår som regel innen 6 timer etter inntak og alltid i løpet av det første døgnet. Vet du at hunden har fått i seg druer/rosiner, kan det være nyttig å få tømt magesekk/tarm.
Symptomer på forgiftning er oppkast, diaré, nedsatt appetitt, dehydrering, skjelvinger og apati.

Rips: er like giftig for hunden som rosiner, og kan føre til alvorlig nyresvikt.

Brokkoli: Hunder tåler kokt brokkoli, men rå brokkoli kan føre til kraftig diarè.

Sjokolade: inneholder teobromin, som også finnes i kakaobønner, cola og te. Dette er et stoff som er potensielt farlig for flere arter, men forgiftning er vanligst hos hunder. Mørk sjokolade og kakao inneholder mer teobromin enn melkesjokolade, mens hvit sjokolade inneholder ikke teobromin i det hele tatt.
Symptomer oppstår oftest innen fire timer etter inntak, men det kan ta helt opptil 24 timer før de forekommer. Vanlige symptomer er oppkast, brekninger, sikling, diaré, rastløshet, økt tørste eller urinering, feber og rask puls. Påvirkning på respirasjon og hjertet kan også forekomme. I alvorlige tilfeller kan kramper, koma og død inntreffe.

Xylitol: er et sukkeralkohol som smaker søtt og som blir benyttet som et søtningsmiddel og erstatning for sukker i bl.a sukkerfri pastiller og tyggegummi. Xylitol kan føre til svært lavt blodsukker, og store doser kan forårsake leversvikt.
Symptomer på forgiftning er oppkast, slapphet og kollaps.

 

 

 Frukt og grønt som er sunt for hundene:

 

Gi hunden en god 17. mai!

syttendemaiHvilke planer har du for 17. mai? Og hvilke planer har du for hunden din denne dagen? Har du tenkt på hvilken påkjenning det kan være for hunden med alt som skjer på 17. mai? Det er korpsmusikk, russebiler som tuter, dundrende musikk, enorme folkemengder, salutter m.m.
Vi er så bevisste på hvilken stor påkjenning nyttårsaften kan være for hundene våre, vær bevisste også på 17. mai! Selvfølgelig skal vi feire grunnlovsdagen vår, vi er vel kanskje det landet i verden som verdsetter nasjonaldagen størst av alle, men våre kjære firbeinte kunne ikke brydd seg mindre om hva som skjedde i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Mange tenker at 17. mai er en fin dag å sosialisere hunden sin… IKKE gjør det!

For selv om det tilsynelatende ser ut til at hunden takler denne dagen fint, fordi de oppfører seg rolige når de sitter eller ligger ved siden av eieren sin, kan realiteten være en helt annen. Hunden kan ha blitt apatisk av alle sanseinntrykkene. Det igjen kan føre til sterke stressreaksjoner som gjerne kommer i etterkant av dagen, når hundene begynner å våkne igjen. Mange vil ikke koble at dette er en etterreaksjon av det de opplevde en dag eller to i forkant. Å ta med en valp til byen på 17. mai er dårlig gjort. Valpen har ikke mulighet til å ta innover seg alle inntrykkene dette gir og dermed kan det oppleves så skummelt for valpen at den får varige mén!

Når vi jobber med sosialisering og miljøtrening, gjøres dette i små mengder og med lite forstyrrelser som gradvis økes etter hvert som hunden blir tryggere.

Gjør hunden din en tjeneste og la den være hjemme 17. mai, gi den heller favorittbeinet og eventuelt sett på radioen i bakgrunnen. Da kan hunden kose seg, i kjent miljø og slappe av.

Legg en plan og gi hunden en god 17. mai!! 🙂

 

Lopper

Katteloppe (Ctenocephalides felis) er et blodsugende insekt som hovedsakelig angriper katter ogLopper hunder. De er ikke spesielt vanlige i Norge, men rapporteres fra tid til annen. I de fleste tilfeller der man finner lopper på kjæledyrene sine så dreier det seg imidlertid om fuglelopper. Kattelopper kan også suge blod av mennesker, men de kan ikke formere seg på mennesker. Katteloppa lever i pelsen på katter og hunder. Hunnen legger mellom 10 og 25 egg hver dag. Eggene er hvite, glatte og bare en halv millimeter lange. Eggene faller lett av pelsen til vertsdyret og blir liggende i omgivelsene der dyret ferdes. Eggene klekker i løpet av et par dager til halvannen uke, og de små hvite larvene gjemmer seg bort i for eksempel i sprekker i gulvet eller i tepper. Larvene lever av organisk materiale, bl.a. ekskrementer med ufordøyd blod fra de voksne loppene. Larvene vil etter en tid (ca 2 uker) forpuppe seg inne i en kokong. Etter en ukes tid kommer den voksne loppa ut av kokongen. Ved ugunstige miljøforhold kan imidlertid den voksne loppa bli inne i kokongen i månedsvis. Normalt tar hele livssyklusen bare 3 uker hvis forholdende innendørs er optimale. Den voksne loppa lever normalt rundt en måneds tid på vertsdyret.

Kjennetegn
Kattelopper er små blodsugende insekter som er 1,5 til 3 mm lange. Fargen er brunsvart, og de er svært sammenklemt fra sidene. De er tilpasset et parasittisk levevis. Kattelopper har flere sett med kraftige kammer, dvs. rekker av omdannete hår. Kammene gjør at loppa fester seg bedre i vertsdyrets pels. Lopper mangler vinger. Munndelene er korte, tynne sugeredskaper. Larvene er gulhvite av farge, opptil 5 mm lange, uten ben og med en brun hodekapsel. Larvene har rekker med spredte lange hår langs kroppen.

Hundeloppe (Ctenocephalides canis):
En voksen hundeloppe er brunsort, men virker rødsort etter et blodmåltid. De er 1-4 mm lange, larvene er beige og opptil 5 mm lange. Voksne lopper lever av blod fra hunder og katter, og biter mennesker bare av og til. Siden de kan hoppe omtrent 15 cm, kan de flytte seg fra vert til vert. Et loppeangrep påvirker kjæledyrets trivsel og kan gi kløe, røde utslett, pelstap, alvorlige hudinfeksjoner eller allergiske reaksjoner på loppespytt.

Fugleloppe (Ceratophyllus gallinae):
Voksne lopper er som regel brune i fargen og 1-8 mm lange.
Øynene og antennene er klart synlige. Munndelene er velegnet til å gjennombore hud og suge blod, og peker nedad fra hodet. Fuglelopper overlever bare en kort stund innendørs, de formerer seg under rugetiden, når verten og/eller ungene er lett tilgjengelige for jevnlige blodmåltider. Voksne fuglelopper lever i fuglereder. Når fuglene flytter fra redet, må de voksne loppene finne en ny vert. De kan da bite mennesker, men vil ikke kunne formere seg på menneskeblod. Hvis redet brukes på nytt, vil puppene klekke og formeringssyklusen fortsette.
Fuglelopper kan formere seg voldsomt i hønsehus, rugekasser, bur, osv.

Fugleloppa er brunsvart, 2-3 mm lang og sterkt sammentrykt fra sidene.

Loppene hopper mot fugler, mennesker, katter, hunder og andre som forstyrrer reirplassen. Lopper som bommer på vertsdyret vil havne på bakken under reiret, hvor de fortsetter å vente på et vertsdyr. Slike lopper kan angripe på beina til mennesker. Katter og hunder får ofte fuglelopper på seg og tar dem med inn i huset. Her kravler loppene av dyret og kan angripe mennesker.

Fugleloppene kan ikke formere seg på menneskeblod, og innendørs i bolighus dør de etter høyst 1-2 uker. Inneklimaet er rett og slett for tørt for loppene.

Forebygging
Hvis katten eller hunden skal på kennel er det lurt å behandle dyret med et loppemiddel. Dette vil redusere muligheten for at dyret får lopper eller lus, samt flått hvis dyret oppholder seg i flåttområder. Loppemidlene er påføringsvæsker, shampoo eller ”loppehalsbånd” og lignende. Kontakt din veterinær for resept. Midlene får du kjøpt på apotek. Hvis dyret ofte har kontakt med andre dyr, og til stadighet får lopper, vil det være lurt å benytte et loppehalsbånd på dyret i den aktuelle perioden.

Behandling:
Innendørs støvsuges infiserte rom, sengene i rommene og spesielt liggeplasser for kjæledyr støvsuges godt Loppene er lyssky, og det er derfor viktig å støvsuge langs lister og sprekker Loppeinfiserte tekstiler kan fryses og kuldestive lopper ristes av, for eksempel over badekaret eller over papir som brennes Glatt sengetøy og soveposer kan ristes fri fra lopper uten frysing Kulde dreper ikke loppene.

En god forhåndsregel for å unngå lopper under reise er å unngå omgang med katter, hunder og andre pelskledde dyr samt fugler, inkludert reir. Dersom man tar med seg kjæledyr til utlandet, må man også være klar over at lopper kan komme på kjæledyr og bli med hjem igjen. Det er flere eksempler på at familier har fått med kattelopper på sine hunder/katter etter at de har feriert i Danmark eller lenger sør i Europa. Etter ferier med kjæledyr i utlandet kan man derfor gjerne gre kjæledyrets pels med kam for å se etter hoppende lopper i pelsen. Har kjæledyret fått lopper, finnes diverse midler man kan behandle det med (sjampo, liniment, loppehalsbånd mm). Kontakt veterinær for å få resept på loppemidler. I tillegg bør man støvsuge grundig der kjæledyret oppholder seg, og man kan også behandle disse plassene med kjemikalier av typen ”insects growth regulators” (IGR) for å drepe larvene til loppene.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Lus

Høsten og tidlig vinter er den vanligste årstiden for lusutbrudd på hund, men det kan også
Lusforekomme andre deler av året, som på våren.

Det første tegnet på hunden kan ha lus, er som regel at den klør og biter seg i pelsen, men det kan være flere årsaker til at hunden klør, så det er viktig at man undersøker hva som ligger til grunn. Dersom hunden din har fått lus vil man som oftest finne små brune «prikker» som beveger seg på huden i pelsen. Hos hunder med lys pels eller lite pels, er lusene lettere å se. Hvor skal man se etter lus? Hoderegionen, nakken, brystet og armhulene er som regel mest utsatt og her kan man lete først om man mistenker at hunden har fått lus. Luseeggene er små beige/hvite og sandkornliknende, de sitter klebet fast på hårene, noe som gjør dem vanskelige å plukke av. Finner du lus, luseegg eller bare har en sterk mistanke, oppsøk en veterinær. Finner de dyr eller egg på hunden, kan de undersøke disse nærmere i mikroskop, for deretter kunne fastslå om det er hundelus. Viser det seg at det er hundelus, vil de foreskrive en resept på lusebehandling.

Behandling:
Behandling av lus er veldig enkel, den består av et «spot on» preparat som dryppes på hundens hud og lusene dør i løpet av kort tid. Oppdager du lus på din hund, ikke la den få hilse/leke med andre hunder pga stor smittefare. Etter behandling med «spot on» preparat har hunden «karantene» minst 48 timer før den igjen kan hilse/leke med andre hunder.

Dersom din hund får lus har den høyst sannsynlig blitt smittet av en annen hund. Ta gjerne kontakt med eierne til de hundene du vet at hunden din har vært i kontakt med den siste tiden, slik at de også kan sjekke sin hund. Dette har stor medvirkning til å begrense utbrudd av lus. I tillegg må du vaske alle tepper/liggeunderlag til hunden på minst 60 grader, samt støvsuge/vaske gulvene. Har man tepper e.l som ikke kan vaskes på så høy temperatur, kan man legge det i fryseren i ca 48 timer og riste/banke det godt ute etterpå.

En viktig ting å merke seg, selv om man gjerne begynner å klø av ordet lus, er at hundelus (blodlus) ikke smitter over til mennesker.