Lopper

Katteloppe (Ctenocephalides felis) er et blodsugende insekt som hovedsakelig angriper katter ogLopper hunder. De er ikke spesielt vanlige i Norge, men rapporteres fra tid til annen. I de fleste tilfeller der man finner lopper på kjæledyrene sine så dreier det seg imidlertid om fuglelopper. Kattelopper kan også suge blod av mennesker, men de kan ikke formere seg på mennesker. Katteloppa lever i pelsen på katter og hunder. Hunnen legger mellom 10 og 25 egg hver dag. Eggene er hvite, glatte og bare en halv millimeter lange. Eggene faller lett av pelsen til vertsdyret og blir liggende i omgivelsene der dyret ferdes. Eggene klekker i løpet av et par dager til halvannen uke, og de små hvite larvene gjemmer seg bort i for eksempel i sprekker i gulvet eller i tepper. Larvene lever av organisk materiale, bl.a. ekskrementer med ufordøyd blod fra de voksne loppene. Larvene vil etter en tid (ca 2 uker) forpuppe seg inne i en kokong. Etter en ukes tid kommer den voksne loppa ut av kokongen. Ved ugunstige miljøforhold kan imidlertid den voksne loppa bli inne i kokongen i månedsvis. Normalt tar hele livssyklusen bare 3 uker hvis forholdende innendørs er optimale. Den voksne loppa lever normalt rundt en måneds tid på vertsdyret.

Kjennetegn
Kattelopper er små blodsugende insekter som er 1,5 til 3 mm lange. Fargen er brunsvart, og de er svært sammenklemt fra sidene. De er tilpasset et parasittisk levevis. Kattelopper har flere sett med kraftige kammer, dvs. rekker av omdannete hår. Kammene gjør at loppa fester seg bedre i vertsdyrets pels. Lopper mangler vinger. Munndelene er korte, tynne sugeredskaper. Larvene er gulhvite av farge, opptil 5 mm lange, uten ben og med en brun hodekapsel. Larvene har rekker med spredte lange hår langs kroppen.

Hundeloppe (Ctenocephalides canis):
En voksen hundeloppe er brunsort, men virker rødsort etter et blodmåltid. De er 1-4 mm lange, larvene er beige og opptil 5 mm lange. Voksne lopper lever av blod fra hunder og katter, og biter mennesker bare av og til. Siden de kan hoppe omtrent 15 cm, kan de flytte seg fra vert til vert. Et loppeangrep påvirker kjæledyrets trivsel og kan gi kløe, røde utslett, pelstap, alvorlige hudinfeksjoner eller allergiske reaksjoner på loppespytt.

Fugleloppe (Ceratophyllus gallinae):
Voksne lopper er som regel brune i fargen og 1-8 mm lange.
Øynene og antennene er klart synlige. Munndelene er velegnet til å gjennombore hud og suge blod, og peker nedad fra hodet. Fuglelopper overlever bare en kort stund innendørs, de formerer seg under rugetiden, når verten og/eller ungene er lett tilgjengelige for jevnlige blodmåltider. Voksne fuglelopper lever i fuglereder. Når fuglene flytter fra redet, må de voksne loppene finne en ny vert. De kan da bite mennesker, men vil ikke kunne formere seg på menneskeblod. Hvis redet brukes på nytt, vil puppene klekke og formeringssyklusen fortsette.
Fuglelopper kan formere seg voldsomt i hønsehus, rugekasser, bur, osv.

Fugleloppa er brunsvart, 2-3 mm lang og sterkt sammentrykt fra sidene.

Loppene hopper mot fugler, mennesker, katter, hunder og andre som forstyrrer reirplassen. Lopper som bommer på vertsdyret vil havne på bakken under reiret, hvor de fortsetter å vente på et vertsdyr. Slike lopper kan angripe på beina til mennesker. Katter og hunder får ofte fuglelopper på seg og tar dem med inn i huset. Her kravler loppene av dyret og kan angripe mennesker.

Fugleloppene kan ikke formere seg på menneskeblod, og innendørs i bolighus dør de etter høyst 1-2 uker. Inneklimaet er rett og slett for tørt for loppene.

Forebygging
Hvis katten eller hunden skal på kennel er det lurt å behandle dyret med et loppemiddel. Dette vil redusere muligheten for at dyret får lopper eller lus, samt flått hvis dyret oppholder seg i flåttområder. Loppemidlene er påføringsvæsker, shampoo eller ”loppehalsbånd” og lignende. Kontakt din veterinær for resept. Midlene får du kjøpt på apotek. Hvis dyret ofte har kontakt med andre dyr, og til stadighet får lopper, vil det være lurt å benytte et loppehalsbånd på dyret i den aktuelle perioden.

Behandling:
Innendørs støvsuges infiserte rom, sengene i rommene og spesielt liggeplasser for kjæledyr støvsuges godt Loppene er lyssky, og det er derfor viktig å støvsuge langs lister og sprekker Loppeinfiserte tekstiler kan fryses og kuldestive lopper ristes av, for eksempel over badekaret eller over papir som brennes Glatt sengetøy og soveposer kan ristes fri fra lopper uten frysing Kulde dreper ikke loppene.

En god forhåndsregel for å unngå lopper under reise er å unngå omgang med katter, hunder og andre pelskledde dyr samt fugler, inkludert reir. Dersom man tar med seg kjæledyr til utlandet, må man også være klar over at lopper kan komme på kjæledyr og bli med hjem igjen. Det er flere eksempler på at familier har fått med kattelopper på sine hunder/katter etter at de har feriert i Danmark eller lenger sør i Europa. Etter ferier med kjæledyr i utlandet kan man derfor gjerne gre kjæledyrets pels med kam for å se etter hoppende lopper i pelsen. Har kjæledyret fått lopper, finnes diverse midler man kan behandle det med (sjampo, liniment, loppehalsbånd mm). Kontakt veterinær for å få resept på loppemidler. I tillegg bør man støvsuge grundig der kjæledyret oppholder seg, og man kan også behandle disse plassene med kjemikalier av typen ”insects growth regulators” (IGR) for å drepe larvene til loppene.

Kilde: Folkehelseinstituttet