Hvordan gjøre kloklipp til en kosestund?

Mange synes kloklipp kan være vanskelig og man er ofte redd for å klippe feil.

En valp som tidlig har lært håndtering i form av kloklipp, og undersøkelse fra halerot til tenner har fått et meget godt grunnlag for videre håndtering i nytt hjem. Har ikke valpen fått denne gode innlæringen fra oppdretter, fortvil ikke, det går an å lære valpen å bli håndterbar.

Vi har laget en film med to av våre hannhunder, den yngste og den eldste. Den yngste er under innlæring av kloklipp og den eldste viser hvordan resultatet av god håndtering og trening kan bli.

Moro med hunder som tilbyr når klosaks eller børste tas frem.

Hvordan er det med deg? Kunne du tenkt deg en valp som er like villig til å klippe klør? Og resten av livet ha det som en egen kosestund?

Har du en voksen hund, så kan denne også lære å bli mer håndterbar. Tålmodighet er viktig, og har du en matglad hund, bruk godbiter som belønning.

Kloklipp er en del av våre basiskurs.

Filmen er også å finne på YouTube, Bare Hund – kloklipp fra valp til voksen hund.

Innkallingskurs – 20.04.2020, Siggerud

Innkalling er kanskje det viktigste
du kan lære hunden din! For det er behagelig å kunne ha hunden løs når man er ute på tur, er det ikke? Innkallingskurset passer for alle hunder, uansett alder.

I løpet av dette kurset vil det også jobbes med kontakttrening som et ledd i innkallingen. Du vil lære belønningsteknikker og hvordan verbal ros etter hvert skal erstatte godbiter.

Innkallingskurset går onsdager, totalt 4 timer.

Kurssted: Siggerud
Oppstart: mandag 20. april kl 1915
Pris: kr 1.290,-

Kurset passer for alle hunder uansett alder, unge som gamle, store og små.

Husk klær etter vær, samt vann og mange godbiter til hunden! 🙂

*Påmelding til kurs hos Bare Hund er bindende. Ved påmelding godkjenner du samtidig at du som deltaker selv er ansvarlig for deg og din hund. Bare Hund eller instruktører hos Bare Hund kan ikke holdes ansvarlig for evnt. sykdom/skader.

Hund i høstmørket

Sommeren med lange lyse kvelder er forbi, og høsten har kommet DSC_8978med mørke kvelder.

Høsten er en tid hvor vi ofte foretrekker å være mer inne enn ute, men hunden er like aktiv om høsten som om sommeren, og vil gjerne ha noe å gjøre. Hva med å lære hunden noen triks? La den f.eks. hjelpe deg å ta klær ut/inn av vaskemaskin? Rydde opp lekene sine eller hente båndet sitt for å gå tur?

Hundene må ut på tur, om det er vått, mørkt eller kaldt og her må vi ta ansvar i høstmørket. HUSK refleks til deg selv og hunden din! Det er viktig at både hund og fører er godt synlig i høstmørket.

Høsten bringer ofte med seg en del regn også, og for hunder med mye pels krever dette litt ekstra fra oss eiere. Regndress kan være en god investering for enkelte raser. Er hunden våt etter tur, korthåret eller langhåret, tørk hunden godt, evnt dusj hunden om den har mye sand og leire i pelsen, for deretter å tørke den godt. Tørk også godt mellom tær og tredeputer. Hunder som er våte over lenger tid, kan pådra seg våteksem eller de kan bli kalde og dermed forkjølet.

Ta noen enkle forhåndsregler, og gjør høsten lysere!

 

Gi hunden en god 17. mai!

syttendemaiHvilke planer har du for 17. mai? Og hvilke planer har du for hunden din denne dagen? Har du tenkt på hvilken påkjenning det kan være for hunden med alt som skjer på 17. mai? Det er korpsmusikk, russebiler som tuter, dundrende musikk, enorme folkemengder, salutter m.m.
Vi er så bevisste på hvilken stor påkjenning nyttårsaften kan være for hundene våre, vær bevisste også på 17. mai! Selvfølgelig skal vi feire grunnlovsdagen vår, vi er vel kanskje det landet i verden som verdsetter nasjonaldagen størst av alle, men våre kjære firbeinte kunne ikke brydd seg mindre om hva som skjedde i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Mange tenker at 17. mai er en fin dag å sosialisere hunden sin… IKKE gjør det!

For selv om det tilsynelatende ser ut til at hunden takler denne dagen fint, fordi de oppfører seg rolige når de sitter eller ligger ved siden av eieren sin, kan realiteten være en helt annen. Hunden kan ha blitt apatisk av alle sanseinntrykkene. Det igjen kan føre til sterke stressreaksjoner som gjerne kommer i etterkant av dagen, når hundene begynner å våkne igjen. Mange vil ikke koble at dette er en etterreaksjon av det de opplevde en dag eller to i forkant. Å ta med en valp til byen på 17. mai er dårlig gjort. Valpen har ikke mulighet til å ta innover seg alle inntrykkene dette gir og dermed kan det oppleves så skummelt for valpen at den får varige mén!

Når vi jobber med sosialisering og miljøtrening, gjøres dette i små mengder og med lite forstyrrelser som gradvis økes etter hvert som hunden blir tryggere.

Gjør hunden din en tjeneste og la den være hjemme 17. mai, gi den heller favorittbeinet og eventuelt sett på radioen i bakgrunnen. Da kan hunden kose seg, i kjent miljø og slappe av.

Legg en plan og gi hunden en god 17. mai!! 🙂

 

Lopper

Katteloppe (Ctenocephalides felis) er et blodsugende insekt som hovedsakelig angriper katter ogLopper hunder. De er ikke spesielt vanlige i Norge, men rapporteres fra tid til annen. I de fleste tilfeller der man finner lopper på kjæledyrene sine så dreier det seg imidlertid om fuglelopper. Kattelopper kan også suge blod av mennesker, men de kan ikke formere seg på mennesker. Katteloppa lever i pelsen på katter og hunder. Hunnen legger mellom 10 og 25 egg hver dag. Eggene er hvite, glatte og bare en halv millimeter lange. Eggene faller lett av pelsen til vertsdyret og blir liggende i omgivelsene der dyret ferdes. Eggene klekker i løpet av et par dager til halvannen uke, og de små hvite larvene gjemmer seg bort i for eksempel i sprekker i gulvet eller i tepper. Larvene lever av organisk materiale, bl.a. ekskrementer med ufordøyd blod fra de voksne loppene. Larvene vil etter en tid (ca 2 uker) forpuppe seg inne i en kokong. Etter en ukes tid kommer den voksne loppa ut av kokongen. Ved ugunstige miljøforhold kan imidlertid den voksne loppa bli inne i kokongen i månedsvis. Normalt tar hele livssyklusen bare 3 uker hvis forholdende innendørs er optimale. Den voksne loppa lever normalt rundt en måneds tid på vertsdyret.

Kjennetegn
Kattelopper er små blodsugende insekter som er 1,5 til 3 mm lange. Fargen er brunsvart, og de er svært sammenklemt fra sidene. De er tilpasset et parasittisk levevis. Kattelopper har flere sett med kraftige kammer, dvs. rekker av omdannete hår. Kammene gjør at loppa fester seg bedre i vertsdyrets pels. Lopper mangler vinger. Munndelene er korte, tynne sugeredskaper. Larvene er gulhvite av farge, opptil 5 mm lange, uten ben og med en brun hodekapsel. Larvene har rekker med spredte lange hår langs kroppen.

Hundeloppe (Ctenocephalides canis):
En voksen hundeloppe er brunsort, men virker rødsort etter et blodmåltid. De er 1-4 mm lange, larvene er beige og opptil 5 mm lange. Voksne lopper lever av blod fra hunder og katter, og biter mennesker bare av og til. Siden de kan hoppe omtrent 15 cm, kan de flytte seg fra vert til vert. Et loppeangrep påvirker kjæledyrets trivsel og kan gi kløe, røde utslett, pelstap, alvorlige hudinfeksjoner eller allergiske reaksjoner på loppespytt.

Fugleloppe (Ceratophyllus gallinae):
Voksne lopper er som regel brune i fargen og 1-8 mm lange.
Øynene og antennene er klart synlige. Munndelene er velegnet til å gjennombore hud og suge blod, og peker nedad fra hodet. Fuglelopper overlever bare en kort stund innendørs, de formerer seg under rugetiden, når verten og/eller ungene er lett tilgjengelige for jevnlige blodmåltider. Voksne fuglelopper lever i fuglereder. Når fuglene flytter fra redet, må de voksne loppene finne en ny vert. De kan da bite mennesker, men vil ikke kunne formere seg på menneskeblod. Hvis redet brukes på nytt, vil puppene klekke og formeringssyklusen fortsette.
Fuglelopper kan formere seg voldsomt i hønsehus, rugekasser, bur, osv.

Fugleloppa er brunsvart, 2-3 mm lang og sterkt sammentrykt fra sidene.

Loppene hopper mot fugler, mennesker, katter, hunder og andre som forstyrrer reirplassen. Lopper som bommer på vertsdyret vil havne på bakken under reiret, hvor de fortsetter å vente på et vertsdyr. Slike lopper kan angripe på beina til mennesker. Katter og hunder får ofte fuglelopper på seg og tar dem med inn i huset. Her kravler loppene av dyret og kan angripe mennesker.

Fugleloppene kan ikke formere seg på menneskeblod, og innendørs i bolighus dør de etter høyst 1-2 uker. Inneklimaet er rett og slett for tørt for loppene.

Forebygging
Hvis katten eller hunden skal på kennel er det lurt å behandle dyret med et loppemiddel. Dette vil redusere muligheten for at dyret får lopper eller lus, samt flått hvis dyret oppholder seg i flåttområder. Loppemidlene er påføringsvæsker, shampoo eller ”loppehalsbånd” og lignende. Kontakt din veterinær for resept. Midlene får du kjøpt på apotek. Hvis dyret ofte har kontakt med andre dyr, og til stadighet får lopper, vil det være lurt å benytte et loppehalsbånd på dyret i den aktuelle perioden.

Behandling:
Innendørs støvsuges infiserte rom, sengene i rommene og spesielt liggeplasser for kjæledyr støvsuges godt Loppene er lyssky, og det er derfor viktig å støvsuge langs lister og sprekker Loppeinfiserte tekstiler kan fryses og kuldestive lopper ristes av, for eksempel over badekaret eller over papir som brennes Glatt sengetøy og soveposer kan ristes fri fra lopper uten frysing Kulde dreper ikke loppene.

En god forhåndsregel for å unngå lopper under reise er å unngå omgang med katter, hunder og andre pelskledde dyr samt fugler, inkludert reir. Dersom man tar med seg kjæledyr til utlandet, må man også være klar over at lopper kan komme på kjæledyr og bli med hjem igjen. Det er flere eksempler på at familier har fått med kattelopper på sine hunder/katter etter at de har feriert i Danmark eller lenger sør i Europa. Etter ferier med kjæledyr i utlandet kan man derfor gjerne gre kjæledyrets pels med kam for å se etter hoppende lopper i pelsen. Har kjæledyret fått lopper, finnes diverse midler man kan behandle det med (sjampo, liniment, loppehalsbånd mm). Kontakt veterinær for å få resept på loppemidler. I tillegg bør man støvsuge grundig der kjæledyret oppholder seg, og man kan også behandle disse plassene med kjemikalier av typen ”insects growth regulators” (IGR) for å drepe larvene til loppene.

Kilde: Folkehelseinstituttet